

Zia
12.05.2012 – 27.07.2021
Zia kom inn i livene våres når en av mine nærmeste venninner sin tispe fikk valper. Moren min og jeg hadde vært ett år uten hund og på mange måter føles det som Zia ble skapt for å komme til oss.
Han hadde en stor personlighet og pratet mye, så og si hele tiden. Alle som er i livene våres ble fryktelig glad i Zia, han var en gledesspreder uten like og kunne holde oss underholdt hele dagen. Han var virkelig en super sosial hund som elsket alt og alle. Det beste i hele verden i følge Zia var å leke med ball og det kunne han gjøre dagen lang. Han kunne jobbe og ha fokus så lenge han visste det var sjans for å få jackpot og leke med ball. Han var heller ikke fremmed for å trene opp besøk til å leke apport med han.
Lillegutt som vil kalte var verdens største kosegris, han elsket å ligge på brystet eller på sofaryggen med hodet på skulderen våres. Han ville alltid være med på eventyr og brydde seg ikke om vær eller vind.
Zia er grunnen til at jeg har blitt så glad i hunder og hundetrening. Han var på mange måter en drøm å trene med da han alltid var motivert, men han hadde også en del stress som jeg måtte lære hvordan vi sammen skulle manøvrere dette.
Han var verdens enkleste hund ellers. Han ble med over alt, kom overens med stort sett alle andre hunder og hadde veldig lite «terrier» temperament. Hundespråket hans var usedvanlig god og det har jeg nytt godt av mange ganger. Når Saga kom inn i hus tok Zia jobben som storebror seriøst og nesten med en gang var de to bestevenner.
Vi mistet han desverre brått sommeren 2021 da han ble påkjørt av en bil som hadde kjørt seg vil på familiegården våres. Han er dypt savnet men en stor del av hverdagen våres fortsatt.


English
Zia cam into our lives when one of my closest friend’s Jack Russell had a litter. My mother and I had been without a dog for one year and in many ways it feels like Zia was meant to be ours.
He had a larger than life personality and talked almost all the time. Everyone who ever met Zia fell in love with him, he was a bundle of joy and could entertain us for hours and hours. He was a very social dog that never met a person he didn’t like. Like many Jack Russell’s, he loved his ball and would never get tired of playing. He had lazer focus as long as he knew there was a change for him to win a jackpot and get to play. One of his favorite past times was to train visitors to play fetch with him.
One of his nick names was Lillegutt which means little man and this little man loved to cuddle. His favorite places were on my chest or the back of the sofa with his head on my shoulder. Unlike Saga he was always ready for an adventure no matter the weather and seemed to strongly dislike clothing. He just wanted to be with us.
Zia is the sole reason that I have completely fallen in love with dogs and dog training. In many ways he was a dream to train since he was always motivated by a ball, but he also had a lot of stress that we had to learn how to handle and get through together.
He was the easiest dog to live with. He could come with us everywhere and got a long with pretty much everyone. He did not have a typical «terrier» personality. He was very good at communicating with other dogs and when Saga came into our lives he was the perfect big brother for her. They became best friends quickly.
We lost Zia suddenly the summer of 2021 when he was hit by a car on our family farm by a car that had taken a wrong turn. He is deeply missed but still a large part of our lives.