Krysningsprosjektet

Introduksjon

Krysningsprosjektet er en viktig del av Kennel Epic Sagas avlsarbeid og min filosofi om å bevare den tyske pinscheren for fremtiden. Målet er ikke å skape en ny type hund, men å gi den eksisterende rasen et bredere genetisk grunnlag. Ved å bevare og videreføre verdifulle linjer kan vi bidra til å styrke rasens genetiske mangfold, samtidig som vi tar vare på rasens type, mentalitet og egenskaper.

Mange kjenner ikke til prosjektet eller bakgrunnen for hvorfor det ble startet. Derfor har jeg valgt å gjengi Karoliina Rinnes tekst om prosjektets historie og utvikling. Under finner du også mine egne tanker om prosjektets betydning i dag og hvorfor jeg har valgt å bygge deler av mitt avlsarbeid på disse linjene.

Historien Bak Prosjektet

Teksten er skrevet av Karoliina Rinne av Kennel Megamagee, gjengitt og oversatt med tillatelse

Hva er et krysningsprosjekt? Det er akkurat hva det høres ut som – et prosjekt der man krysser to raser for å forbedre enkelte egenskaper hos den ene rasen, samtidig som man bevarer rasens unike karakter og egenskaper.

Hva er det finske Pinscher–Schnauzer-krysningsprosjektet? Det er et krysningsprosjekt som har som mål å introdusere salt- og pepperfarget schnauzerblod i pinscheren. Prosjektet er godkjent av den finske kennelklubben (FKK) og Fédération Cynologique Internationale (FCI).

Alle avkom fra krysningsprosjektet er registrert i FKKs offisielle database som pinschere. De tre første generasjonene er markert i et eget nasjonalt register (appendiks) i FKKs database. Hundene har lov til å delta i alle konkurranser, utstillinger og prøver på lik linje med ordinært registrerte renrasede hunder. FCI definerer hunder som renrasede når de har tre fullstendige generasjoner bak seg. Derfor kan ikke F1–F3-hunder motta CACIB, men dette er den eneste begrensningen de har i utstillingsringen.

Det viktigste målet med prosjektet er å utvide den svært smale genpoolen hos pinscheren. Etter andre verdenskrig holdt rasen på å dø ut, og i en periode på ti år ble det ikke født én eneste pinscher i Tyskland. Sammenligner man med schnauzerrasene, dvergpinscher og affenpinscher, ser man at fødselstallene også gikk ned under krigen, men at disse rasene tok seg langt raskere opp igjen.

Det er takket være Werner Jung, som var formann i den tyske Pinscher-Schnauzer-klubben og egentlig oppdretter av riesenschnauzer, at vi fortsatt har rasen i dag. Han valgte å bruke fem dvergpinscherhannhunder på tispen sin for å redde pinscheren. Pinscher og standardschnauzer var opprinnelig samme rase med to ulike pelstyper, og derfor er rasestandardene deres også svært like. Det er grunnen til at schnauzer ble valgt som krysningsrase.

Tillatelse ble gitt av FCI og FKK til å gjennomføre fire kombinasjoner der én av foreldrene var en salt- og pepperfarget schnauzer. Kullene ble født i 1997, 1998, 2010 og 2018.

Kennel Yarracitta, Dorthonion og Waldschatz søkte første gang om tillatelse til et krysningsprosjekt i 1990. Den første søknaden ble avslått, men fem år senere, i 1995, søkte Kennel Yarracitta og Kennel Dorthonion på nytt. Denne gangen ble søknaden godkjent. Kennel Dorthonion avsluttet imidlertid avlsarbeidet før det første kullet ble født, og dermed var det Pirjo Porenne fra Kennel Yarracitta som til slutt fikk ansvaret for alle de fire førstegenerasjonskullene (F1). Det første F1-kullet ble født i 1997 og var en kombinasjon mellom pinscherhannhunden Yarracitta Reticcarudolf og salt- og pepperfarget schnauzertispe Argent’s Pollyana.

Planene for F1-kullene måtte presenteres for FKK, og først etter godkjenning kunne parringene gjennomføres. Andre- og tredjegenerasjon kunne deretter avles videre med større frihet, så lenge de oppfylte den finske raseklubbens avlskrav. Fra og med fjerde generasjon regnes hundene som renrasede og registreres ordinært i FKK.

Valpene ble plassert i hjem som forsto omfanget og betydningen av prosjektet. Førstegenerasjonsvalper ble plassert på fôr slik at oppdretteren beholdt eierskapet frem til hundene var gamle nok til å oppfylle de nødvendige kravene for videre avl.

Hunder fra F1–F3-generasjonene har blitt nøye evaluert. Helseopplysninger, mentaltester, avlsvurderinger og eventuelle utstillingsresultater er dokumentert, og egnede individer har blitt valgt ut til videre avl med samme grundighet som ved renraset avl. Forskjellen er at all statistikk og dokumentasjon må rapporteres til den finske kennelklubben, som fortsatt følger prosjektet tett den dag i dag.

Prosjektet er med andre ord offisielt, godkjent og overvåket av den finske kennelklubben. Hundene er registrerte, og eierne kan delta med dem i offisielle konkurranser på lik linje med renrasede hunder. Flere hunder fra prosjektet har blitt champions og multichampions fra tredje generasjon, og en tispe fra andre generasjon har til og med blitt champion i Russland.

Flere hunder fra fjerde generasjon er høyt meritterte i utstillingsringen, har oppnådd brukstitler og har blitt brukt i avl både i Finland, resten av Norden og rasens hjemland, Tyskland. Av de fire godkjente kombinasjonene har tre linjer blitt videreført i avl. Den første kombinasjonen besto kun av to hannhunder, som dessverre var kryptorkide og derfor ikke kunne brukes i avl.

Den fjerde og siste kombinasjonen ble født i 2018. Yarracittas W-kull ble født hos Kennel Megamagee og er et resultat av samarbeidet mellom de to kennelene. Kombinasjonen var mellom den høyt premierte salt- og pepperfargede schnauzerhannhunden Chivas Grand Calvera og pinschertispen Yarracitta Dhalma Pilccunen, som var fjerde generasjon etter Yarracittas O-kull. Gjennom henne videreføres den vellykkede blodslinjen fra det andre kullet i krysningsprosjektet, samtidig som rasen har fått tilført en ny «dose» schnauzerblod.

​

F1-kull

Den første kombinasjonen mellom Pinscher-hannhund Yarracitta Reticcarudolf og Salt og Pepper Schnauzer-tispen Argent’s Pollyana ga kun to hannhunder til Yarracittas P-kull. Dessverre var begge hannhundene kryptorkide som understreket viktigheten av nøye planlegging på forhånd. Det første kullet var født og det var ingen nye hunden å introdusere tilbake til rasen.

Den andre kombinasjonen mellom Salt og Pepper Schnauzer-hannhund Balthasar vom Achterplätzchen og Pinscher-tispe Yarracitta Ipanapapanetta ga åtte valper til Yarracittas O-kull. En rød tispe Yarracitta Oiolenkaunokki ble introdusert tilbake til Pinscherrasen, hun ble stamtispen til en veldig vellykket krysningslinje som lever i beste velstand i dag. Kennel Yarracitta fokuserte på å utvikle en linje fra denne kombinasjonen i mange år. Denne linjen har gitt mye informasjon om krysningsavl og mange gode utsillingshunder har kommet av avkom i senere generasjoner.

Vi har har to linjer av etterkommere fra denne kombinasjonen: Spirit of Moria’s Eärendil er etter Megamagee Legato Lungo (5. generasjon) og Rattenjäger Geminorum er etter Megamagee Borders-And-Shading (4. generasjon)

Den tredje kombinasjonen mellom Pinscher-hannhund Ceriinan Gilbert og Salt og Pepper tispe Ankor Kurazh Eparhia ga fem hannhunder til Yarracittas U-kull. En hann har blitt brukt i avl og ble far til Kennel Waldschatz Y-kull. Kullet på 10 valper ga flere fargekombinasjoner (inkludert brun og tan) og forskjellige pelstyper. Ingen flere hunder fra U-kullet har blitt brukt i avl. 

Vi har oppdrettet en tispe fra denne linjen: Epic Saga’s Big Time, hun er 4. generasjon etter Epic Saga’s Ithildin

Den fjerde og siste kombinasjonen ble født i 2018. Yarracittas W-kull ble født hos Kennel Megamagee og er et resultat av samarbeidet mellom de to kennelene. Kombinasjonen var mellom den høyt premierte Salt og Pepper Schnauzer-hannhunden Chivas Grand Calver og Pinscher-tispen Yarracitta Dhalma Pilccunen som er 4. generasjon etter Yarracittas O-kull. Med henne har denne kombinasjonen fortsettet etter den vellykkede blodslinjen fra andre kullet i krysningsprosjektet og fått inn en ny “dose” med Schnauzerblod. Kullet hadde tre hannhunder og én tispe.

Vi har en linje fra denne kombinasjonen: Megamagee Uusi Sihteeri og hun er 2. generasjon etter Yarracitta Willinwikkelä Wirastotantta

For information in English – Kennel Megamagee

---

---

---

---

Prosjektet videre

Skrevet av Kennel Epic Saga

Det er tre oppdrettere som har importert F1–F3-hunder fra Finland til Norge: Kennel Rattenjäger, Kennel Spirit of Moria og Kennel Epic Saga.

Kennel Rattenjäger importerte i 2011 Megamagee She’s The One (F3). Hun døde dessverre tidlig av kreft og ble aldri brukt i avl. Kennel Spirit of Moria importerte i 2017 Waldschatz Yetzulleen Niin (F2). Hun fikk ett kull i 2021, og hennes sønn, Spirit of Moria’s Ithildin (F3), ble far for første gang sommeren 2024. Spirit of Moria’s Ithildin er også far til vår egen Epic Saga’s Big Time, født i 2026. Kennel Epic Saga importerte Megamagee Uusi Sihteeri (F2) i 2024, og i 2026 ble hun mor til vårt D-kull.

Helt siden jeg fikk min første tyske pinscher har jeg vært en liten del av prosjektet. Stamtispen min, Spirit of Moria’s Eärendil, er en etterkommer av disse linjene. Da jeg begynte å planlegge mitt eget avlsarbeid, var det derfor naturlig å bygge videre på dem og gripe muligheten til å samle alle tre linjene. Så vidt jeg kjenner til, er Kennel Epic Saga i dag det eneste oppdrettet som har hunder fra alle tre linjene i prosjektet.

For meg handler dette om å ta vare på verdifulle blodslinjer som ellers lett kunne gått tapt, og bidra til en sunn fremtid for den tyske pinscheren.

Pirjo startet prosjektet for snart 30 år siden, og de fire F1-kombinasjonene det ble gitt tillatelse til, er for lengst gjennomført. På mange måter er derfor prosjektet avsluttet. Det har siden blitt født fem F2-kull og åtte F3-kull fordelt på Finland, Norge og Polen. Samtidig lever linjene videre, og mange av hundene er tilgjengelige for avl i dag.

Som ved all annen seriøs avl er det ikke alle hunder fra prosjektet som bør brukes videre. Kun individer som oppfyller krav til helse, mentalitet og rasetype er aktuelle for avl. Prosjektet endrer ikke prinsippene for godt avlsarbeid – det gir oss bare flere muligheter.

De tidlige generasjonene med strihåret pels representerer en viktig del av prosjektets genetiske arv. Så lenge individene oppfyller de samme kravene som andre avlshunder, mener jeg de bør brukes videre til tross for pelstypen.

Krysningsprosjektet er et godt eksempel på hvordan oppdrettere kan samarbeide på tvers av landegrenser for et felles mål. Det tar tid å gå fra de første «bartepinscherne» til høyt premierte multichampions, men prosjektet viser at det er mulig å bevare rasens uttrykk og egenskaper samtidig som man styrker den genetiske variasjonen.

Selv om de fire opprinnelige kombinasjonene nå er historie, er arbeidet langt fra over. Tvert imot er det nå den viktigste delen begynner. Gjennom ansvarlige kombinasjoner, helsearbeid og samarbeid mellom oppdrettere kan disse linjene fortsette å styrke rasen i mange generasjoner fremover.

Pirjo får dessverre ikke oppleve hvordan hjertebarnet hennes utvikler seg videre, men vi er en liten gruppe oppdrettere som ønsker å bygge videre på det arbeidet hun startet. Jeg er stolt over å få være en del av prosjektet, og håper Kennel Epic Saga kan bidra til at disse linjene fortsetter å være en ressurs for rasen.

Mitt håp er at enda flere oppdrettere vil se verdien av disse linjene og velge å føre dem videre.

Verdien av prosjektet avgjøres ikke av F1-kullene, men av hvordan senere generasjoner forvaltes.

Eksempler på F2 & F3 hunder